28 DE JANEIRO DE 1994

288-(5)

Autoridades competentes

10 — As autoridades competentes a que se refere o artigo 13.° são:

Para Portugal:

Direcção-Geral de Viação, Rua de Ferreira Lapa, 4, Lisboa.

Para a Noruega:

Vegdirektoratet, Grenseveien 92, Postboks 6390 — Etterstad, 0604 Oslo 6.

As autoridades competentes a que se referem todos os outros artigos são:

Para Portugal:

Direcção-Geral de Transportes Terrestres, Avenida das Forças Armadas, 40, 1699 Lisboa Codex.

Para a Noruega:

Samferdselsdepartementet, Mollergt. 1-3, Postboks 8010 Dep., 0030 Oslo 1.

Feito em Lisboa em 23 de Julho de 1993, em dois exemplares originais em língua portuguesa, norueguesa e francesa. Em caso de divergência, o texto francês faz fé.

Pelo Governo da República Portuguesa: Domingos Manuel Martins Jerónimo.

Pelo Governo da Reino da Noruega: Hakan W. Freibow.

OVERENSKOMST MELLOM

DEN PORTUGISISKE REPUBUKKS REGJERING OG

KONGERIKET NORGES REGJERING 0M

INTERNASJONAL VEGTRANSPORT

Den Portugisiske Republikks Regjering og Kongeriket Norges Regjering, som 0nsker á fremme person — og godstransport pá veg mellom de to landene, sável som gjennom deres territorier, er Witt enige om folgende:

Artikkel 1

1 — Transportseiskaper som har forretningskontor i Portugal eller i Norge, har adgang til á transportere personer eller gods med kj0ret0yer som er registrert i en av de to statene, enten fra den ene til den annen avtaleparts terri-torium, eller i transitt gjennom en av avtalepartenes terri-torium, i samsvar med bestemmelsene i denne overens-komsten.

2 — Det er forbudt for kj0ret0yer som er registrert i en avtalestat á transportere personer eller gods fra et sted til et annet innenfor den annen avtaleparts territorium.

I — Persontransport

Artikkel 2

Enhver transport av personer mellom de to statene, eller i transitt gjennom statene, med kj0ret0yer som kan ta mer enn átte sittende passasjerer i tillegg til sjáforen, er under-lagt kravet om forhándstillatelse, med mindre transporten faller inn under ASOR-avtalen (som dekker leilighetsvise internasjonale persontransporter med buss pá veg).

Artikkel 3

1 — S0knad om üllatelse til rutetrafikk skal sendes til de kompetente myndigheter i den stat hvor kj0ret0yet er registrert. S0knaden skal inneholde de dokumenter som finnes angin* i den protokoll som.er omtalt i artikkel 18 i denne overenskomst.

2 — Dersom de kompetente myndigheter i s0kerens hjemstat innvilger slik s0knad som er nevnt i punkt 1 i denne artikkel, skal et eksemplar oversendes de kompetente myndigheter til den annen avtalepart.

3 — Hver avtaleparts kompetente myndigheter utsteder tillatelser for sitt eget territorium. Begge avtaleparters kompetente myndigheter skal uten opphold oversende hve-randre de utstedte tillatelser.

4 — Som regei baserer de kompetente myndigheter seg pá gjensidighetsprinsippet nár de utsteder slike tillatelser.

Artikkel 4

Vanligvis skal s0knader om üllatelse til andre former for persontransport enn de som er angin i artikkel 3 i denne overenskomst, sendes av transport0ren til den annen avtaleparts kompetente myndigheter, via de kompetente myndigheter i kj0ret0yets registreringsstat. I hastesaker kan imidlertid den annen avtaleparts kompetente myndigheter fatte en avg0relse direkte, men da skal de kompetente myndigheter i regjstreringsstaten omgáende underrettes om den avgj0relse som er tatt.

II — Godstransport

Artikkel 5

1 — All internasjonal godstransport for fremmed eller egen regning, og med utgangspunkt eller endepunkt i en av avtalestatene, som utf0res med motorkj0ret0yer som er registrert i den annen avtalestat, sável som transport i transitt gjennom territoriet til en av avtalestatene, er underlagt kravet om forhándstillatelse.

2 — All transport som er nevnt i den protokoll som omtales i artikkel 18 i denne overenskomst, er unntatt fra kravet om üllatelse.

Artikkel 6

De kompetente myndigheter i den stat hvor transport-selskapene har registrert sine kj0ret0yer, utsteder tillatelser til selskapene innenfor rammen av de kontingenter som