7 DE MAIO DE 1994

690-(27)

Para a Noruega:

Samferdselsdepartementet, Móllerot. 1-3, Postboks 8010 Dep., 0030 Oslo 1.

Feito em Lisboa, a 23 de Julho de 1993, em dois exemplares originais em língua portuguesa, norueguesa e francesa. Em caso de divergência, o texto francês faz fé.

Pelo Governo da República Portuguesa: Domingos Manuel Martins Jerónimo.

Pelo Governo da Reino da Noruega: Haakon W. Freibow.

OVERENSKOMST MELLOM DEN P0RTUGISISKE REPUBLIKKS REGJERING OG KONGERIKET N0RGES REGJERING OH INTERNASJONAL VEGTRANSPORT.

Den Portugisiske Republikks Regjering og Kongeriket Norges Regjering, som 0nsker à fremme person- og godstransport pâ veg mellom de to landene, sâvel som gjennom deres territorier, er blitt enige om f0lgende:

Artikkel 1

1 — Transportseiskaper som har forretningskontor i Portugal eller i Norge, har adgang til â transportere personer eiler gods med kj0ret0yer som er registrert i en av de to slatene, enten fra den ene til den annen avtaleparts territorium, eller i transi» gjennom en av avtalepartenes territorium, i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomsten.

2 — Det er forbudt for kj0ret0yer som er registrert i en avtalestat â transportere personer eller gods fra et sted til et annet innenfor den annen avtaleparts territorium.

I — Persontransport

Artikkel 2

En h ver transport av personer mellom de to statene, eller i transi» gjennom statene, med kj0ret0yer som kan ta mer enn âtte sittende passasjerer i tillegg til sjäf0ren, er underlagt kravet om forhândstillatelse, med mindre transporten faller inn under ASOR-avtalen (som dekker leilighetsvise internasjonale persontransporter med buss pâ veg).

Artikkel 3

1 — S0knad om tillatelse til rutetrafikk skal sendes til le kompetente myndigheter i den stat hvor kj0ret0yet er egistrert. Soknaden skal inneholde de dokumenter som innés angitt i den protokoll som er omtalt i artikkel 18 i lenne overenskomst.

2 — Dersom de kompetente myndigheter i S0kerens jemstat innvilger slik saknad som er nevnt i punkt 1 i enne artikkel, skal et eksemplar oversendes de ampetente myndigheter til den annen avtalepart.

3 — Hver avtaleparts kompetente myndigheter utsteder tillatelser for sitt eget territorium. Begge avtaleparters kompetente myndigheter skal uten opphold oversende hverandre de utstedte tillatelser.

4 — Som regel baserer de kompetente myndigheter seg pá gjensidighetsprinsippet nár de utsteder slike tillatelser.

Artikkel 4

Vanligvis skal s0knader om tillatelse til andre former for persontransport enn de som er angitt i artikkel 3 i denne overenskomst, sendes av transport0ren til den annen avtaleparts kompetente myndigheter, via de kompetente myndigheter i kj0retoyets registreringsstat. I hastesaker kan imidlertid den annen avtaleparts kompetente myndigheter fatte en avgj0relse direkte, men da skal de kompetente myndigheter i registreringsstaten omgáende underrettes om den avgj0relse som er tatt.

II — Godstransport

Artikkel 5

. 1 — AU internasjonal godstransport for fremmed eller egen regning, og med utgangspunkt eller endepunkt i en av avtalestatene, som utf0res med motorkj0ret0yer som er registrert i den annen avtalestat, sável som transport i transiu gjennom territoriet til en av avtalestatene, er underlagt kravet om forhándstillatelse.

2 — All transport som er nevnt i den protokoll som omtales i artikkel 18 i denne overenskomst, er unntatt fra kravet om tillatelse.

Artikkel 6

De kompetente myndigheter i den stat hvor transpor-tselskapene har registrert sine kj0ret0yer, utsteder tillatelser til selskapene innenfor rammen av de kontingenter som fastsettes hvert ár ved overenskomst mellom de kompetente myndigheter.

Med. henblikk pá dette, utveksler de kompetente myndigheter i de to stater de n0dventige blanketter i uutfylt stand.

Artikkel 7

Transporter som faller inn under den protokoll som det vises til i artikkel 18 i denne overenskomst, er underlagt kravet om tillatelse, men denne gis utenfor kontingenten.

Artikkel 8

1 —Tillatelsene, som skal vere i samsvar med en modell som begge avtaleparters kompetente myndigheter har gilt sin tilslutning til, kan vare av to typer:

a) Enkeltillatelser, som gjelder for en eller flere transporter og hvis gyldighetstid ikke má overskride to máneder;

b) Tidsbegrensede tillatelser, som gjelder for et ubestemt antall transporter og hvis gyldighetstid er ett ár.

2 — Tillatelsene skal ledsages av en kj0rerapport, hvor transporten beskrives. Den som mottar tillatelsen er pálagt